Evangelisk Luthersk Misjonslag

Nå nœrmer det seg hjemmreise for oss med stormskritt. Bygget som reiser seg her begynner å ta form. Vi regner med å få redig det aller meste av invendige arbeider i 2.egt, det som vil bli brukt til kontorer og radio for ELM Peru før vi setter oss på flyet til det kalde nord. Det som vil bli brukt som forsamlingslokale, vil de nasjonale her ta ansvaret for å ferdigstille med egne midler. Det er mange penger som skal på plass før lokalet er helt ferdig, men vi regner med å få det ferdig litt over langen. Det vil bli tatt i bruk selv om ikke alt er på plass av golv og detaljer. Om ikke forsamlingslokalet er helt ferdig, så er det som forkynnes helt ferdig. Det står ikke noe igjen som vi skal fullføre ovenfor Gud! Bare dette budskapet får lyde, så er det det samme om en samles i en katedral eller i et skur. Men nå er vi så heldige å ha fått bygge dette flotte bygget og vi er så utrolig takknemlige til alle som har vært med å gi til dette prosjektet! 

Om du kunne tenkt deg å bli med ned til Peru å treffe arbeiderene og se arbeidet på nært hold, så ønsker vi å få til en tur med en gjeng fra norden neste år på denne tiden. Da vil det også bli åpning av det nye lokalet vi har bygget. ønsker å oppmuntre folk i alle aldre til å gripe denne muligheten, særlig ungdommer!. Begynn å sett litt hver måned fra nå av:) Det kommer dato og program seinere. 

Det var begravelse igjen. Ei av "venninnene" mine, (se innlegg, mars 2018) Kristina døde av kreft. Vi har ikke sett noe til Kristina siden vi kom ut for snart et og et halvt år siden. Grunnen var trist: Sønnen hennes på 25 år nektet henne å gå på møtene våre. Han slo henne en gang hun hadde gått, så levde hun i frykt for sin egen sønn den siste tiden, og flyttet til hemmelig adresse. Kona til evangelist Ubaldo sa det omtrent sånn i minnesamværet mens tårene trillet og sønnen til Kristina hørte på: "Hvor gjerne vi skulle ha besøkt deg i denne vanskelige tiden Kristina, men vi viste ingenting om hvordan du hadde det og hvor du bodde. Og er du i himmelen hos Jesus."

Minnesamværet her i Peru er gjerne samme dagen som når den avdøde faktisk dør. Kisten blir brakt til en kirke eller et egnet lokale og står der til dagen etter, så blir det begravelse. Forsamlingslokale i kirken vår blei valgt fordi Kristina hadde gått i forsamlingen, og det var gratis. Evangelist Ubaldo lot ikke denne annledingen gå fra seg, her samles mange uomvendte og annledningen må benyttes! Det blei et underligt og godt minnesammvær. Skjelden har brødrene og søstrene sunget så fint som denne gangen. Det blei nesten som et vitnemøte også, mange herlige vitnesbyrd var det om Jesus og himmelen. Så hadde Ubaldo en andakt over den rike mannen og Lasarus. Et veldig vitnesbyrd om å omvende mens det er tid! Jeg tenkte med meg selv at den som ikke blei berørt av dette vitnesbyrdet, måtte ha et forherdet hjerte..

Dagen etter blei vi med til gravplassen. Også her måtte annledningen benyttes! Et nytt kall til omvendelse for oss som lever før kisten blei plassert inn i en av disse rommene i "kisteblokken". Og mens rommet der Kristina var plassert blei murt igjen, sang de som kunne quechua, sangen om lammet som blei slaktet og som en dag kommer igjen for å hente oss hjem. En underlig begravelse!