Evangelisk Luthersk Misjonslag

Det å stå i et kristent arbeid som vi får lov til her ute i Peru er både godt og frustrerende på en gang. Hvorfor ser en ikke mer frukter av arbeidet? Hvorfor skal det være så vanskelig for Ordet å trenge inn i hjertene? Vi har jo det beste budskapet noen kan gå med, men det kan virke så håpløst til tider. 

Men samtidig er det så utrolig godt å få være med. For et par dager siden besøkte vi Emma. Ei dame på rundt 30 år, med 3 jenter fra 2 til 7 år. å komme hjem til Emma er en liten opplevelse. Vi hjalp henne for et ar år side med å bygge seg et rom med murstein og sement, men denne gangen var det for rotete til at vi fikk lov til å komme inn i det, så vi satt på gårdsplassen hennes der ender, høner og klesvask gikk om hverandre. Heldivis har de nå fått gravd et hull i bakken med bølgeblikkplater rundt hvor de kan gjøre fra seg. Men endene og hønene gjør sitt for at en må passe på hvor en setter ned foten. Så der mellom jord og skitt satte vi oss ned og pratet igjen som mange ganger før, men nå var det en god stund siden sist. Jeg må si at jeg beundrer Emma for det pågangsmote og energien ho har, for det å være alenemor i Peru er ikke lett! Nå jobber ho sammen med broren som setter opp hus. Et fysisk fryktelig tungt arbeid, men der tjener ho godt, 60 soles om dagen (ca 150kr). 

Livet til Emma har ikke vært lett, og problemene ser ikke ut til å ta slutt. Også kristenlivet er preget av mye vanskeligheter. Ho gikk for en tid tilbake ut fra kirka vår og over i en kirke der det kristne livet står over alt annet, noe som resulterer i at alt det ytre er det som blir viktig, mens Jesus og friheten i ham kommer i bakgrunnen. Om bare ho kunne fatte evangeliet! Bare ho kunne sett det som står i Joh 8.36: Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. Det er så mange treller. Men å være en kristen er å vite seg fri! 

Så spør du kanskje hva som er så godt med dette? Jo bare det å få dele evangeliet er herlig, men jeg tror også på Guds løfter om at den som sår med gråt skal høste med fryderop. Det er ikke forgjeves. Emma kommer til å få se inn i friheten. Den som ber han får!