Katolsk begravelse

For et par uker siden satt jeg på kontoret mitt og begynte å tenke på å reise hjem å spise middag da ei "hermana" (søster i troen) ringer og spør om ikke jeg kan komme å holde en kort andakt i en begravelse om en halv times tid. Det kom jo litt brått på (som ting ofte gjør her i Peru), men jeg sa jeg skulle komme. Jeg hadde aldri truffet den avdøde, men viste noe om henne, at ho hadde tatt imot Jesus som sin frelser på det siste. Ho hadde aldri gått i kirkene våre, men ho hadde fått høre evangeliet av en annen. 

Det blei ikke god tid til å forberede andakten, for det var 15 min å kjøre til gravplassen, men det som overrasket meg når jeg kom fram var at dette var en tvers igjennom katolsk begravelse med katolsk prest. Jeg begynte å svette litt da jeg skjønte det. Hva skal jeg si? Her står det en katolsk prest som tror at vi må be for sjelen for at den skal komme seg fortest mulig gjennom skjærsilden og at helgener skal hjelpe til med det.

Det var en utrolig fin kirkegård, hvor bare de rike har råd til å begrave sine kjære. De som hviler der blei til og med begravd i bakken med en nydelig grassplen over, noe som ikke er vanlig her i byen. Begravelsen begynte med et rituale jeg bare har hørt om før. Kisten blei stenket med hellig vann med påfølgene "hellige ord" og fadervår og ave Maria. Uten å overdrive blei ave Maria bedt minst 20 ganger og fadervår minst 5. Mange av dere som leser dette har sikkert aldri hørt eller lest ave Maria, så jeg limer den inn her så dere kan lese: Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg, velsignet er du iblant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime. Amen.

Hva skal en si i en sånn sammenheng? Jeg følte meg som en fisk på land og ønsket egentlig at jeg skulle slippe å si noe for å være ærlig. Her stå jeg med min Bibel og min tro, mens de fleste av de andre tror på noe annet. Den katolske presten skulte litt stygt på meg når jeg kom fram med Bibelen min og han skjønte nok godt at jeg var en evangelisk kristen. Motvillig gir han meg mikrofonen og mens jorden blir kastet over kisten nede i hullet står jeg der side om side med en streng katolsk prest og prøver å si noen ord om min frelser og Herre. Jeg synes det var en fiasko det hele. Huff så dum og malplasert en kan føle seg. Men Ordet blei sådd, det var min trøst, så er en tilbake til det igjen: Det er Gud som må gi vekst.

Bilde av en vanlig "kirkegård" i Peru - her ligger de avdøde i etasjer.

Skrevet av Per Olav Mangelrød den 25.10.2018

Perublogg

På denne bloggen vil misjonærene dele sine tanker og opplevelser fra Peru, og hvordan arbeidet er der.

Rode og Håkon har også sin egen private blogg på familienmalerod.wordpress.com hvor passordet er Arequipa for å lese innholdet.

Arkiv

2018 (8)

oktober (6)

september (3)

august (2)

juli (3)

april (3)

mars (3)

februar (4)

januar (4)

2017 (5)

november (4)

juni (3)

mai (4)

mars (3)

2016 (9)

desember (2)

november (4)

september (3)

juli (3)

mai (4)

april (3)

februar (4)

januar (4)

2015 (9)

november (4)

oktober (6)

september (3)

mai (4)

april (3)

mars (3)

januar (4)

2014 (9)

november (4)

oktober (6)

august (2)

juli (3)

juni (3)

mai (4)

februar (4)

2013 (1)

desember (2)